Awake and Alive

Jeg blir igrunn ganske redd... I går fikk jeg vite at den ene lillebroren min blir mobbet på skolen, og det iriterer meg så sykt!! For jeg vet AKKURAT hvordan han har det, siden jeg selv ble mobbet fra jeg starta i 4. klassen til jeg flytta fra Tiller på slutten av 8. fra 4-7 bodde jeg i Buvika, og mobbeingen var ikkve verre "enn at jeg klarte og leve med det" det var liksom bare litt nå og litt da.. Da jeg skulle starte i 8. så flyttet vi til Tiller, og jeg begynte på Tonstad barne og ungdomsskole. Det kan jeg trygt si at var de verste 6 mnd i hele mitt liv, og det var like før livet mitt endte der, jeg klarte ikke mer, psykisk utslitt, jeg gråt meg i søvn hver dag, gråt da jeg gikk til skolen om morgenene, gråt da jeg  gikk hjem igjen på ettermiddagen.. Jeg følte jeg gråt hele tiden.. Det og få vite det at lillebror har det akkurat slik jeg hadde det gjør meg bokstavelig talt livredd, sitter med tårer i øynene akkurat nå!! Jeg er livredd for at han skal føle det jeg følte, for det er ikke noe godt, jeg følte meg verdiløs, jeg følte meg som en taper.. Og jeg sliter fortsatt med det, me jeg har lært at det er bare og heve seg over alle de slibrige komentarene og tenke at, JEG VET AT JEG ER BEDRE ENN DEM, FOR JEG TRENGER IKKE OG SE NED PÅ ANDRE MENNESKER FOR OG FÅ MEG SELV TIL OG FØLE MEG BRA! Men, ja, det sårer fortsatt... Jeg er livredd for at lillebror ikke skal klare og finne en utvei, livredd for at han skal ta den enkleste utveien... Den feigeste, men mest sårbare.. Jeg er livredd for at jeg skal få beskjeden om at lillebror ikke er lengre, at mobberene har klart det, de har nådd målet sitt... JEG ER LIVREDD! Da mamma fortalte meg det i går var det eneste jeg klarte og få frem: Fy faen, hvis jeg finner ut hvem som gjør det der mot lillebroren min!!!!! Da kommer de til og kjenne det LENGE etterpå!!" Skjønner ikke hvorfor barn er så ondskapsfulle!! Ååh! Jeg blir så sur, lei meg, redd...

Jeg er glad i deg lillebror... Og jeg kommer alltid til og være der for deg, uansett <3