DREAMS

Jeg drømmer utrolig masse.. Tror ikke det går en natt uten att jeg drømmer.. Så satt jeg her i ste, og lurte på "hmm, hvorfor drømmer vi?" såå jeg googla det, og her er det jeg fant!

Drøm er en rekke av bilder, tanker, lyder, eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover. Innholdet og meningen med drømmene er ikke fullstendig forstått, men har vært et emne for spekulasjon og interesse i århundrer. Det vitenskapelige studiet av drømmer er kjent som oneiromanti. Som begrep benyttes «drøm» også i dagligtale i overført betydning om noe som ikke nødvendigvis er virkelig, eller i skjæringspunktet av det som er virkelig, eksempelvis i utsagnet «gullforekomst på Finnmarksvidda, drøm eller virkelighet?» og «norsk jordbæreksport er ikke bare en drøm.»

Drømmenes opprinnelse

Drømmene synes å bli dannet i et lite, avgrenset område dypt inne i den bakre delen av hjernen. Deler av dette området er også viktig for oppfattelsen av ansikter og steder, og for bearbeiding av følelser og visuelle minner. Hvordan drømmer lages, og hva slags betydning de har for oss, er ennå uklart for forskningen.

Psykisk opplevelse

En drøm er psykisk opplevelse som oftest skjer under REM-fasen av søvnen hvor drømmen oppleves å ha en fortellende form. Mental aktivitet forekommer også underdypsøvnen (slow-wave sleep), men er da noe statisk og er heller situasjoner enn historier. En drøm oppleves normalt sett som helt virkelig mens den pågår, men i det samme øyeblikk som den opphører blir den som regel glemt. Iblant har man et vagt minne igjen av for eksempelvis en viss følelse man hadde under drømmen. Om man våkner eller blir vekket under selve drømmesekvensen husker man ofte mer av drømmen.

Uhyggelige, ubehagelige eller på annen måte angstframkallende drømmer kalles for mareritt. Klardrømmer (lucida drømmer) er en lys eller lettforståelig (lucid) drøm hvor man bevisst at man drømmer og kan således påvirke drømmens handlingsgang til viss grad. Disse drømmene er mindre vanlige enn de drømmene som alle mennesker drømmer hver natt.

Kulturell historie

Gjennom historien har mennesker søkt meningen, et varsel eller en spådom i drømmene. Drømmer har blitt beskrevet psykologisk som et svar på naturlige prosesser i løpet av søvnen, psykologisk som refleksjoner av det underbevisste, og åndelig som beskjeder fra gudene eller forutsigelser om framtiden. Mange kulturer har praktisert i drømmeinkubasjonen, i religionsvitskapen: søvn på hellige steder for å få et i orakelsvar i form av drømmeåpenbaring, med hensikten om kultivere drømmer som var profetiske eller inneholdt beskjeder fra det guddommelige.

I den gamle norrøne førkristne kulturen var drømmer betydningsfulle som varsler om de ble tolket riktig. I Gunnlaug Ormstunges saga antyder Torsteins drøm et lengre handlingsforløp. Etter at drømmen er blitt fortalt får Torstein tolkningen. «Nå har jeg tydet drømmen, og jeg tenker det vil slå inn.» Torstein misliker tolkningen: «Ille og uvennlig har du rådet drømmen».

I Halvdan Svartes saga lar Snorre Sturlason dronning Ragnhild ha Norges historiens viktigste drøm. «Dronning Ragnhild drømte store drømmer,» skriver han. Hun drømte om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg ut over hele landet og utenfor Norges grenser. Drømmen ble tolket at Halvdan Svartes ætt hadde en særegen kongsrett til Norge. Se artikkel Drømmer og lagnaden.

Jødedommen hadde en tradisjonell seremoni som ble kalt «hatavat halom» – bokstavelig mening å gjøre drømmen til en god drøm. Via dette ritualet kunne forstyrrende drømmer bli omformet til å gi positiv fortolkning av en rabbi.

Alt er funnet på Wikipedia!

Drømmer du ofte?